Ukategorisert

Introduksjon – Dialoger


Hvor lang tid tar det før han kommer til poenget? Hvor mye må jeg lese for å komme til “the juicy stuff?” Dette er tanker som automatisk kretser gjennom ditt hode når du begynner å lese på en tekst. Kanskje skjer det akkurat nå. Det er slik for oss alle. Du holder mest sannsynlig en smart-telefon i hånden, og som en forlengelse av din bevissthet strekker den seg ut i det internettets uendelighet. Ditt mulighetsrom til å lese er nesten ubegrenset, du kan gå glipp av så mye. Du blir utålmodig,  rastløs – du trenger å vite at dette er relevant for deg. Du vil vite det nå.

Kjenn på denne følelsen, kjenn på din egen utålmodighet. Hvor kommer den fra, og har den alltid vært der? Alle andre har det slik, men det varierer veldig hva som trigger vår utålmodighet. Noen går fra null til maks av at en artikkel bruker 5 sekunder på å laste. Noen tirres av en blinkende annonse. Andre glir bare forbi, helt uberørt og tålmodig.

Personlig stiger pulsen min aller mest når en side begynner å henge, når begynner å snurre. Selv om det ofte går bra, så tenker jeg “var det ikke det jeg tenkte, nå klikker det igjen”. Jeg forventer meg problemer, og jeg blir mindre vennlig innstilt. Disse tankene utløses nesten umiddelbart med en gang noe begynner å snurre i mer enn ett sekund. Det skjer lenge før jeg vet om det går bra eller dårlig. Ofte kommer siden opp, tre fire sekunder senere – men jeg er allerede påvirket. Det er tregt. Dette er omtrent de tankene jeg føler når jeg ser en knapp som jeg vil trykke på på nett.

0 sekund – “Ok jeg klikker på denne knappen”

0.4 sekund – “Hva, skjer det noe her? Hallo?”

0.7 sekund  – “Nå begynner noe å snurre! Ånei,  nå kommer det til å låse seg snart.”

1.0 sekund – “Kom igjen da, kom igjen!!!”

2.0 sekund – “Dette er det verste jeg vet. Kom igjen!”

3.0 sekund – “Er det mulig, i 2015? Aaargh. ”

4.0 sekund – Selvrefleksjonen kicker inn “Hei, stopp en halv. Nok en gang klarer du å irritere deg over en knapp som tilsynelatende ikke virker igjen, hvorfor skal du la noe så lite påvirke deg? Litt treghet”

5. sekunder – Trassigheten slår inn – “Men i helvette da! Ja jeg er utålmodig.  Deal with it! Er det nødvendig å bruke så lang tid på å laste inn noe forbanna tekst? Det burde ta 300 millisekunder! Maks! ”

6.0 sekunder – “Dette gidder jeg ikke.”

Dette er dessverre ikke overdrevet. Jeg er en hyggelig kar, men de tankene som jeg har når jeg opplever at ting henger seg på dataen eller er unødvendig komplisert og vanskelig er dessverre nøyaktig så psykotiske og kommer så raskt som du kan lese over. En liten forsinkelse på 6 sekunder er for lenge til at jeg gidder å vente, og trigger en masse følelser. De seks sekundene går ikke med til å simpelthen vente, de trigger en spiral av irritasjon som også involverer en selvrefleksivt korreks som problematiserer at jeg altfor lett blir irritert av å møte treghet. Når jeg leser det selv, fremstår det urimelig – som et i-landsproblem. Jeg skammer meg litt over at jeg er så utålmodig.

Men jeg er ikke alene – veldig mange kjenner seg igjen i dette, og opplever de samme tankene. Facebook har sett det samme. Folk vil ikke vente mer enn 1 sekund på at innhold skal laste før følelsene kommer. Derfor har de laget Instant Articles som laster på under 300 ms. Derfor er det ikke relevant at fire sekunder er “veldig kort tid”, eller “folk burde ikke hisse seg opp over fire små sekunder”. Sannheten er at mange mennesker tenker “dette er det verste jeg vet” når de må vente mer enn 1 sekund på at en side skal laste. Det er fullstendig urimelig. Men det er sånn det er. Det er du som påfører alle disse menneskene disse lidelsene når ikke lager siden din rask å laste.

Forskjellige mennesker

Noen mennesker har det ikke slik. De lar seg ikke irritere av treghet. De finnes ofte i miljøer som preges av treghet, som i byråkratiet, i store, hierarkiske  organisasjoner. Du kan ikke bli avdelingsleder i en stor industribedrift dersom du blir i dårlig humør av intern politikk, som i sin tur består av en masse møter, korrigeringer og høringer. De egenskapene som gir deg målbevissthet, fokus og tålmodighet gjør også at du synes 4 sekunder er helt ok å vente på at en artikkel skal laste. Det er vanselig å sette seg inn i hvordan andre har det, når man ikke føler det på samme må selv.

Skala

 

ADHD, utålmodig, engasjert, kreativ og uforutsigbar

“Abonnement? Aldri! Det blir alltid noe tull og så går ting til inkasso”.

“Jammen jeg vil ikke abonnere, jeg vil lese denne artikkelen”

“Å opprette en profil er det kjedeligste i hele verden”

 

Målorientert, planmessig, strukturert og fokusert

“Dette kommer til å føre til mye spam”

“Det enkleste er å ha et abonnement som går på avtalegiro. Det skaper oversikt og kontroll i nettbanken”

“Er det smart å oppgi kredittkortnummeret til denne aktøren?”

 

 

 

“Kundene burde jo klare å …”

At noen ikke ble lynsjet i løpet av de 10 årene Norge måtte slite med Java Bank ID er for meg ikke lett å begripe. At mennesker, av kjøtt og blod, kunne tvinge millioner av Norske borgere til å laste ned javaoppdateringer og bli låst ute fra sine penger jevnlig, i nesten ti år – er for meg ubegripelig. Men jeg har lært at jeg er uvanlig utålmodig. Jeg er usedvanlig rastløs. Jeg er impulsiv, så lenge beløpene det gjelder er små og konsekvensene oversiktlige.

På en skala fra en til ti, hvor utålmodig er du med tekniske problemer.

 

Tenk deg at denne følelsen er ti ganger verre. Tenk deg at du blir like rastløs av å vente på at en avisartikkel skal laste, som tar 6 sekunder, som du selv blir når det mest irriterende du vet skjer.